Sverre Moe, Dr. Philos. Professor emeritus i Sosiologi, Universitetet i Stavanger. Seminaret foregår online fredag d. 28. marts kl. 14 til 16 på Zoom: https://aarhusuniversity.zoom.us/j/68120661551
Manchet: Samfunnets Digitalisering
Den vedlagte teksten kan leses og diskuteres fra flere perspektiv, og tittelen bør leses helt bokstavelig. Det er samfunnet som digitaliseres, altså noe mer enn kun avansert teknologi som utvikles i samfunnet, enn si utenfor samfunnet. Det impliserer og aktiverer en høyst fasettert tematikk som har stor og økende samfunnsmessig betydning, men som etter mitt skjønn, også har vært vanskelig å bestemme fullt ut i samfunnsvitenskapen. Min grunnleggende antakelse har vært at sosiologisk systemteori representerer en tilnærming som i det minste kan beskrive hvordan digitaliseringen av samfunnets kommunikasjon faktisk virker, og det er i grunnen det som er kjernen i min tekst, skjønt en slik beskrivelse aktiverer selvsagt også spørsmål om hva en slik utvikling vil bety for språk, tenkning og sosialt liv.
Med tanke på diskusjonen tillater jeg meg å antyde litt nærmere hva som kan være aktuelle perspektiv. De flyter litt over i hverandre, men lar seg likevel avgrense.
Samfunnsteoretisk perspektiv – som et forsøk på å forankre det moderne samfunnets økte og økende avhengighet av digitalisert informasjon og kommunikasjon ut fra samfunnets struktur. Hvorfor økt avhengighet av elektroniske medier, og hva betyr dette så for samfunnets struktur og virkemåte? Hva betyr det for språk, tenkning, sosialt liv, ulike subsystem osv.?
Systemteoretisk perspektiv – som et forsøk på å vise at systemteoriens fokus på selvreferensiell bruk av skiller som skiller og utvikler informasjon bidrar til en bedre forståelse av digitaliseringens betydning og virkemåte, nemlig maskiner som virker gjennom skiller. At digitaliseringen utvikler informasjon kan så være, men hva betyr dette så for samfunnets kommunikasjon? Vi er vant til å tenke ut fra psykiske og sosiale system, men må vi forberede oss på at dette utvikler seg til en triade av psykiske, sosiale og elektroniske system?
Begrepsmessig perspektiv – som et forsøk på å vise hvordan man ved bruk av noen systemteoretiske skiller kan angi en relativt presis beskrivelse av hvordan telematikken kan inngå i og kobles til samfunnets kommunikasjon. Strukturell kobling og skillet form/medium er tilstrekkelig, men det kan godt være at andre begrep også må trekkes inn. «Nettverk» er relevant, men blir ikke tematisert i teksten. Eksklusjon/inklusjon er også relevant
Logisk, analytisk – Digitale maskiner er i sitt vesen basert på kalkulasjon som virkemåte. Det som prosesseres elektronisk er «digits», og utfallet er alltid basert på «digits». Tenkning og kommunikasjon virker ikke på basis av elektroniske program, men på basis av mening, hvor språk er det helt sentrale mediet. Språk (og tenkning) virker analogt, ikke digitalt. Det betyr at elektroniske maskiner har klare begrensninger i forhold til prosessering av mening. Hva skjer hvis analoge meningsformer blir fortrengt av digitale former?
Kritisk perspektiv – Hvis samfunnets digitalisering innebærer avgrensninger og perverterte former av analog mening er det grunn til å spørre hva dette innebærer for menneskelig aktivitet, sosialt samkvem og samfunnsmessig utvikling. Blir språk og tenkning ekskludert? Blir sosialt liv omverden for en elektronisk generert kommunikasjon?
